ISO-programmering
G292
G292
Følg maskinhåndboken!
Denne funksjonen må aktiveres og tilpasses av maskinprodusenten.
Syklus 292 INTERPOLASJONSDREIING KONTURFRESING kobler verktøyspindelen til posisjonen til lineæraksene. Med denne syklusen kan du opprette bestemte rotasjonssymmetriske konturer i det aktive arbeidsplanet. Du kan gjennomføre denne syklusen i det dreide arbeidsplanet. Rotasjonssenteret er startpunktet i arbeidsplanet ved syklusoppkall. Etter at styringen har kjørt denne syklusen, er også spindelkoblingen deaktivert.
Hvis du arbeider med syklus 292, definerer du på forhånd ønsket kontur i et underprogram og henviser til denne konturen med syklus 14 eller SEL CONTOUR. Programmer konturen enten med monotont fallende eller monotont stigende koordinater. Det er ikke mulig å opprette undersnitt med denne syklusen. Ved angivelse av Q560=1 kan du dreie konturen, orienteringen til et skjær rettes inn mot sentrum av en sirkel. Angi Q560=0, så kan du frese konturen. Spindelen blir ikke orientert.
Denne syklusen kan bare brukes på maskiner med styrt spindel.
Styringen overvåker eventuelt at det ikke kan posisjoneres i mating ved stillestående spindel. Ta kontakt med maskinprodusenten.
Utvendig bearbeiding Q529=1 | Innvendig bearbeiding Q529=0 |
Ikke i noe tilfelle vil en M5 først bli avgitt.
Hjelpebilde | Parameter |
---|---|
Q560 Koble spindel (0=av/1=på)? Definer om det foreligger spindelkobling. 0: Spindelkobling av (konturfresing) 1: Spindelkobling på (konturdreiing) Inndata: 0...1 | |
Q336 Vinkel for spindelorientering? Styringen retter inn verktøyet etter denne vinkelen før bearbeidingen. Hvis du arbeider med et freseverktøy, angir du vinkelen slik at et skjær er rettet inn mot roteringssentrum. Hvis du arbeider med et dreieverktøy og har definert verdien ORI i verktøytabellen (toolturn.trn), tas det også hensyn til denne ved spindelorienteringen. Inndata: 0...360 | |
Q546 Verkt. Dreieretning (3=M3/4=M4)? Spindeldreieretning for det aktive verktøyet: 3: Høyreroterende verktøy (M3) 4: Venstreroterende verktøy (M4) Inndata: 3, 4 | |
Q529 Bearbeidingstype (0/1)? Definer om en innvendig eller utvendig bearbeiding skal utføres: +1: Innvendig bearbeiding 0: Utvendig bearbeiding Inndata: 0, 1 | |
Q221 Toleranse på flate? Toleranse i arbeidsplanet Inndata: 0...99.999 | |
Q441 Mating per motoromdr. [mm/o]? Målet som styringen mater verktøyet med i én omdreining. Inndata: 0.001...99.999 | |
Q449 Mating/snitthast.? (mm/min) Mating i forhold til konturstartpunkt Q491. Matingen til verktøyets midtpunktbane tilpasses avhengig av verktøyradiusen og Q529 BEARBEIDINGSTYPE. Dette gir gjennomsnittshastigheten du har programmert, i diameteren til konturstartpunktet. Q529=1: Mating av verktøyets senterbane reduseres ved intern bearbeiding. Q529=0: Matingen av verktøyets senterbane økes ved ekstern bearbeiding. Inndata: 1...99999 alternativ FAUTO | |
Q491 Konturstartpunkt (radius)? Radiusen til konturstartpunktet (f.eks. X-koordinat ved verktøyakse Z). Verdien er absolutt. Inndata: 0.9999...99999.9999 | |
Q357 Sikkerhetsavstand side? Avstanden mellom siden av verktøyet og emnet når verktøyet beveger seg til første tilleggsdybde. Verdien er inkrementell. Inndata: 0–99999,9999 | |
Q445 Sikker høyde? Absolutt høyde der verktøy og emne ikke kan kollidere. Verktøyet trekker seg tilbake til denne posisjonen på slutten av syklusen. Inndata: -99999,9999–+99999,9999 | |
Q592 Dimensjoneringstype (0/1)? Tolking av konturdimensjoneringen: 0: Styringen tolker konturen på ZX-koordinatnivå. Styringen tolker verdiene til X-aksen som radiuser. Koordinatsystemet er venstrehendt. Det betyr at sirklenes programmerte dreieretning virker som følger:
1: Styringen tolker konturen på ZXØ-koordinatnivå. Styringen tolker verdiene til X-aksen som diametre. Koordinatsystemet er høyrehendt. Det betyr at sirklenes programmerte dreieretning virker som følger:
Inndata: 0, 1 |
NC-programmene som er å finne i brukerhåndboken, er løsningsforslag. Før du bruker NC-programmene eller enkelte NC-sett på en maskin, må du tilpasse dem.
Noen NC-programmer er avhengige av maskinkinematikken. Tilpass disse NC-programmene til din maskinkinematikk før første testkjøring.
Test NC-programmene i tillegg ved hjelp av simuleringen før den egentlige programkjøringen.
Ved hjelp av en programtest kan du konstatere om du kan bruke NC-programmet med de tilgjengelige programvarevariantene, den aktive maskinkinematikken samt den aktuelle maskinkonfigurasjonen.
11 CYCL DEF 292 INT.POL.DREI. KONT. ~ | ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
|
Hvis du arbeider med syklus 292, må du på forhånd definere ønsket dreiekontur i et underprogram og henvise til denne konturen med syklus 14 eller SEL CONTOUR. Beskriv dreiekonturen på tverrsnittet til en rotasjonssymetrisk del. Dreiekonturen beskrives avhengig av verktøyaksen med følgende koordinater:
Verktøyakse som brukes | Aksiale koordinater | Radialkoordinater |
---|---|---|
Z | Z | X |
X | X | Y |
Y | Y | Z |
Eksempel: Hvis du bruker verktøyakse Z, programmerer du dreiekonturen i aksial retning i Z og radiusen eller diameteren til konturen i X.
Du kan også gjennomføre en utvendig bearbeiding og en innvendig bearbeiding med denne syklusen. Noen merknader til kapittelet Tips: er forklart nedenfor. I tillegg finner du et eksempel under Eksempel: Interpolasjonsdreiing syklus 292
Innvendig bearbeiding
Utvendig bearbeiding
Oversikt
Avhengig av angivelsen av parameter Q560 kan du frese (Q560=0) eller dreie (Q560=1) konturen. Du må definere flere muligheter i verktøyet i verktøytabellen for den respektive bearbeidingen. Disse mulighetene beskrives nedenfor:
Spindelkobling av, Q560=0
Frese: Definer freseverktøyet som vanlig i verktøytabellen med lengde, radius, hjørneradius osv.
Spindelkobling på, Q560=1
Dreie: De geometriske dataene til dreieverktøyet overføres til dataene til et freseverktøy. Det gir de følgende tre mulighetene:
Nedenfor finner du henvisninger til disse tre mulighetene for verktøydefinisjon:
Hvis du arbeider uten alternativ 50, definerer du dreieverktøyet i verktøytabellen (tool.t) som freseverktøy. I så fall tas det hensyn til følgende data fra verktøytabellen (inkl. deltaverdier): lengde (L), radius (R) og hjørneradius (R2). Rett inn dreieverktøyet etter spindelsentrum. Angi denne vinkelen for spindelorienteringen i syklusen under parameter Q336. Ved utvendig bearbeiding er spindelinnretningen Q336, ved innvendig bearbeiding beregnes spindelinnretningen med Q336+180.
Du kan interpolasjonsdreie med et freseverktøy. I så fall tas det hensyn til følgende data fra verktøytabellen (inkl. deltaverdier): lengde (L), radius (R) og hjørneradius (R2). Rett inn et skjær på freseverktøyet etter spindelsentrum. Angi denne vinkelen i parameter Q336. Ved utvendig bearbeiding er spindelinnretningen Q336, ved innvendig bearbeiding beregnes spindelinnretningen med Q336+180.
Hvis du arbeider med alternativ 50, kan du definere dreieverktøyet i dreieverktøytabellen (toolturn.trn). I så fall rettes spindelen inn etter roteringssenteret med hensyn til verktøysspesifikke data, som bearbeidingstypen (TO i dreieverktøytabellen), orienteringsvinkelen (ORI i dreieverktøytabellen) og parameteren Q336.
Nedenfor ser du hvordan spindelinnretningen beregnes:
Bearbeiding | TO | Spindelinnretning |
---|---|---|
Interpolasjonsdreiing, utvendig | 1 | ORI +Q336 |
Interpolasjonsdreiing, innvendig | 7 | ORI + Q336 + 180 |
Interpolasjonsdreiing, utvendig | 7 | ORI + Q336 + 180 |
Interpolasjonsdreiing, innvendig | 1 | ORI +Q336 |
Interpolasjonsdreiing, utvendig | 8,9 | ORI +Q336 |
Interpolasjonsdreiing, innvendig | 8,9 | ORI +Q336 |