ISO-programmering
G233
G233
Med syklus 233 kan du planfrese en jevn flate med flere matinger på grunnlag av en sluttoleranse. I tillegg kan du definere sidevegger i syklusen, som blir tatt hensyn til i bearbeidingen av planflaten. Syklusen har ulike bearbeidingsstrategier:
![]() | ![]() |
Strategiene Q389=0 og Q389 =1 har forskjellig overflyt ved planfresing. Ved Q389=0 ligger sluttpunktet utenfor flaten, ved Q389=1 ligger det på kanten av flaten. Styringen beregner sluttpunktet 2 ut fra sidelengden og sidesikkerhetsavstanden. Ved strategi Q389=0 kjører styringen i tillegg verktøyet rundt verktøyradiusen over planflaten.
![]() | ![]() |
Strategiene Q389=2 og Q389 =3 har forskjellig overflyt ved planfresing. Ved Q389=2 ligger sluttpunktet utenfor flaten, ved Q389=3 ligger det på kanten av flaten. Styringen beregner sluttpunktet 2 ut fra sidelengden og sidesikkerhetsavstanden. Ved strategi Q389=2 kjører styringen i tillegg verktøyet rundt verktøyradiusen over planflaten.
Hvis du programmerer en sidebegrensning, kan det hende at styringen ikke kan mate utenfor konturen. I dette tilfellet er syklusforløpet som følger:
Med begrensningene kan du begrense bearbeidingen av planflaten for å for eksempel ta hensyn til sidevegger eller avsatser i bearbeidingen. En sidevegg som er definert med en begrensning, bearbeides til målet som beregnes ut fra startpunktet eller sidelengden til planflaten. Ved grovfresingen tar kontrollsystemet hensyn til toleransen for side, ved slettfresing brukes toleransen til forposisjonering av verktøyet.
Angi Q204 2. SIKKERHETSAVST. slik at det ikke kan oppstå en kollisjon med emnet eller oppspenningsutstyret.
Hjelpebilde | Parameter |
---|---|
Q215 Maskinoperasjon (0/1/2)? Definer bearbeidingsomfanget: 0: skrubbing og slettfresing 1: Bare skrubbing 2: Bare skrubbing Inndata: 0, 1, 2 | |
Q389 Bearbeidingsstrategi (0-4)? Fastslå hvordan styringen skal bearbeide flaten: 0: Meanderformet bearbeiding, sidemating i posisjoneringsmating utenom flaten som skal bearbeides 1: Meanderformet bearbeiding, sidemating i fresematingen på kanten av flaten som skal bearbeides 2: Bearbeiding linjevis, retur og sidemating i posisjoneringsmating utenom flaten som skal bearbeides 3: Bearbeiding linjevis, sidemating i posisjoneringsmating på kanten av flaten som skal bearbeides 4: Bearbeiding spiralformet, lik mating utenfra og innover Inndata: 0, 1, 2, 3, 4 | |
Q350 Freseretning? Arbeidsplanakse som bearbeidingen skal innrettes etter: 1: Hovedakse = bearbeidingsretning 2: Hjelpeakse = bearbeidingsretning Inndata: 1, 2 | |
Q218 1. Sidelengde? Lengden til flaten som skal bearbeides i arbeidsplanets hovedakse, i forhold til startpunktet for 1. akse. Verdien er inkrementell. Inndata: -99999,9999–+99999,9999 | |
Q219 2. Sidelengde? Lengden til flaten som skal bearbeides på arbeidsplanets hjelpeakse. Du kan definere retningen for første tverrstilling i forhold til STARTPUNKT 2. AKSE ved hjelp av fortegnet. Verdien er inkrementell. Inndata: -99999,9999–+99999,9999 | |
Q227 Startpunkt 3. akse? Koordinat på emneoverflate for beregning av mating. Verdien er absolutt. Inndata: -99999,9999–+99999,9999 | |
Q386 Sluttpunkt 3. akse? Koordinat i spindelaksen som flaten skal planfreses på. Verdien er absolutt. Inndata: -99999,9999–+99999,9999 | |
Q369 Slutttoleranse for dybde? Verdi som skal brukes for siste mating. Verdien er inkrementell. Inndata: 0–99999,9999 | |
Q202 Maksimal matedybde? Mål for hvor langt verktøyet skal mates frem. Angi verdi større enn 0 og inkrementelt. Inndata: 0–99999,9999 | |
Q370 Baneoverlapping faktor? Maksimal sideveis mating k. Styringen beregner faktisk sideveis mating ut fra 2. sidelengde (Q219) og verktøyradius slik at samme sideforskyvning hele tiden benyttes. Inndata: 0.0001...1.9999 | |
Q207 Mating fresing? Verktøyets bevegelseshastighet ved fresing i mm/min Inndata: 0...99999.999 alternativ FAUTO, FU, FZ | |
Q385 Mating glattdreiing? Verktøyets bevegelseshastighet ved fresing under siste mating i mm/min Inndata: 0...99999.999 alternativ FAUTO, FU, FZ | |
Q253 Mating forposisjonering? Verktøyets bevegelseshastighet ved bevegelse til startposisjon og til neste linje i mm/min. Hvis verktøyet beveger seg på tvers av materialet (Q389=1), flytter styringen verktøyet sideveis med fresemating Q207. Inndata: 0–99999,9999 alternativ FMAX, FAUTO, PREDEF | |
Q357 Sikkerhetsavstand side? Parameteren Q357 har innvirkning på følgende situasjoner: Tilkjøring til den første tilleggsdybden: Q357 er sideavstanden til verktøyet fra emnet. Skrubbing med fresestrategieneQ389=0-3: Overflaten som skal bearbeides, økes i Q350 FRESERETNING med verdien fra Q357 forutsatt at det ikke er satt noen begrensning i denne retningen. Slettfresing side: Banene blir forlenget med Q357 i Q350 FRESERETNING. Verdien er inkrementell. Inndata: 0–99999,9999 | |
Q200 Sikkerhetsavstand? Avstand mellom verktøyspiss og emneoverflate. Verdien er inkrementell. Inndata: 0–99999,9999 alternativ PREDEF | |
Overhold Q204 2. Sikkerhetsavstand? Koordinat på spindelaksen der verktøy og emne (oppspenningsutstyr) ikke kan kollidere. Verdien er inkrementell. Inndata: 0–99999,9999 alternativ PREDEF | |
Q347 1.begrensning? Velg emneside der planflaten skal bli begrenset av en sidevegg (ikke mulig ved spiralformet bearbeiding). Alt etter plasseringen til sideveggen begrenser styringen bearbeidingen av planflaten til den aktuelle startpunktkoordinaten eller sidelengden: 0: ingen begrensning -1: begrensning i negativ hovedakse +1: begrensning i positiv hovedakse -2: begrensning i negativ hjelpeakse +2: begrensning i positiv hjelpeakse Inndata: -2, -1, 0, +1, +2 | |
Q348 2.begrensning? Se parameter 1. begrensning Q347 Inndata: -2, -1, 0, +1, +2 | |
Q349 3.begrensning? Se parameter 1. begrensning Q347 Inndata: -2, -1, 0, +1, +2 | |
Q368 Slutttoleranse for side? Sluttoleranse i arbeidsplanet. Verdien er inkrementell. Inndata: 0–99999,9999 | |
Q338 Infeed for slettfresing? Mål som angir verktøymatingen i spindelaksen ved slettfresing. Q338=0: slettfresing med én mating Verdien er inkrementell. Inndata: 0–99999,9999 | |
Q367 Plass. av flate (–1/0/1/2/3/4)? Flatens plassering i forhold til verktøyets posisjon når syklusoppkallingen utføres: -1: verktøyposisjon = gjeldende posisjon 0: verktøyposisjon = sentrum av tapp 1: verktøyposisjon = nedre venstre hjørne 2: verktøyposisjon = nedre høyre hjørne 3: verktøyposisjon = øvre høyre hjørne 4: verktøyposisjon = øvre venstre hjørne Inntasting: –1, 0, +1, +2, +3, +4 |
NC-programmene som er å finne i brukerhåndboken, er løsningsforslag. Før du bruker NC-programmene eller enkelte NC-sett på en maskin, må du tilpasse dem.
Noen NC-programmer er avhengige av maskinkinematikken. Tilpass disse NC-programmene til din maskinkinematikk før første testkjøring.
Test NC-programmene i tillegg ved hjelp av simuleringen før den egentlige programkjøringen.
Ved hjelp av en programtest kan du konstatere om du kan bruke NC-programmet med de tilgjengelige programvarevariantene, den aktive maskinkinematikken samt den aktuelle maskinkonfigurasjonen.
11 CYCL DEF 233 PLANFRES ~ | ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
12 L X+50 Y+50 R0 FMAX M99 |