Ved å bruke et indeksert verktøy kan du lagre flere forskjellige verktøydata for et fysisk eksisterende verktøy. Dette lar deg føre et spesifikt punkt på verktøyet gjennom NC-programmet, som ikke nødvendigvis må tilsvare maksimal verktøylengde.
Bruk
Funksjonsbeskrivelse
Du kan ikke definere verktøy med flere lengder og radier i én tabellinje i verktøybehandlingen. Du trenger flere tabellrader med de fullstendige definisjonene av de indekserte verktøyene. Med utgangspunkt i den maksimale verktøylengden, nærmer lengdene til de indekserte verktøyene referansepunktet for verktøyholderen med stigende indeks.
- Eksempler på bruk av indekserte verktøy:
- Trinnbor
- NC-forbor
- Kappefreser eller T-notfreser
Verktøydataene til hovedverktøyet inneholder spissen på boret, som tilsvarer maksimal lengde. Du definerer trinnene i verktøyet som indekserte verktøy. Dermed tilsvarer lengdene de faktiske målene til verktøyet.
Med hovedverktøyet definerer du den teoretiske spissen til verktøyet som maksimal lengde. Med denne kan du f.eks. foreta sentrering. Med det indekserte verktøyet definerer du et punkt langs verktøyets skjærekant. Med denne kan du f.eks. avgrade.
Med hovedverktøyet definerer du det nedre punktet på verktøyskjæret, som tilsvarer maksimal lengde. Med det indekserte verktøyet definerer du det øvre punktet på verktøyskjæret. Hvis du bruker det indekserte verktøyet til kutting, kan du direkte programmere den angitte emnehøyden.
Opprette et indeksert verktøy
| ||
| ||
| ||
![]() |
| |
![]() |
| |
| ||
![]() |
| |
| ||
![]() |
| |
Tip Du definerer et indeksert verktøy med verktøynummeret til hovedverktøyet og en indeks etter punktet. | ||
![]() |
| |
Tip Styringen godtar ingen data fra hovedverktøyet! Med utgangspunkt i den maksimale verktøylengden, nærmer lengdene til de indekserte verktøyene referansepunktet for verktøyholderen med stigende indeks. |
Tips:
- Styringen beskriver automatisk noen parametere, f.eks. gjeldende verktøylevetid CUR_TIME. Denne parameteren beskriver styringen for hver tabellrad separat.
- Du trenger ikke opprette indekser kontinuerlig. Du kan f.eks. lage verktøyene T5, T5.1 og T5.3.
- Du kan legge til opptil ni indekserte verktøy til hvert hovedverktøy.
Hvis du definerer et søsterverktøy RT, gjelder dette kun for den respektive tabellinjen. Hvis et indeksert verktøy er slitt og følgelig blokkert, gjelder heller ikke dette for alle indekser. Dermed kan f.eks. hovedverktøyet fortsatt brukes.
Skift automatisk søsterverktøy med M101
Eksempel T-notfres

I dette eksemplet programmerer du en not som er dimensjonert fra koordinatflaten til topp- og underkant. Høyden på noten er større enn lengden på skjærekanten på verktøyet som brukes. Dette betyr at du trenger to kutt.
- To verktøydefinisjoner kreves for å bearbeide sporet:
- Hovedverktøyet er dimensjonert til det nedre punktet på verktøyskjæret, dvs. maksimal verktøylengde. Du kan bruke denne til å fullføre den nedre kanten av sporet.
- Det indekserte verktøyet dimensjoneres til toppen av verktøyskjæret. Du kan bruke denne til å fullføre den øvre kanten av sporet.
Legg merke til at du definerer alle nødvendige verktøydata for både hovedverktøyet og det indekserte verktøyet! Radiusen forblir den samme i begge tabellradene for et rettvinklet verktøy.
- Du programmerer noten i to bearbeidingstrinn:
- Du programmerer dybden på 10 mm med hovedverktøyet.
- Du programmerer dybden på 5 mm med det indekserte verktøyet.
NC-programmene som er å finne i brukerhåndboken, er løsningsforslag. Før du bruker NC-programmene eller enkelte NC-sett på en maskin, må du tilpasse dem.
- Tilpass følgende innhold:
- Verktøy
- Snittverdier
- Matinger
- Sikker høyde eller sikre posisjoner
- Maskinspesifikke posisjoner, for eksempel med M91
- Baner til opphenting av programmer
Noen NC-programmer er avhengige av maskinkinematikken. Tilpass disse NC-programmene til din maskinkinematikk før første testkjøring.
Test NC-programmene i tillegg ved hjelp av simuleringen før den egentlige programkjøringen.
Ved hjelp av en programtest kan du konstatere om du kan bruke NC-programmet med de tilgjengelige programvarevariantene, den aktive maskinkinematikken samt den aktuelle maskinkonfigurasjonen.
11 TOOL CALL 7 Z S2000 | ; Kall opp hovedverktøyet |
12 L X+0 Y+0 Z+10 R0 FMAX | ; Forhåndsposisjoner verktøy |
13 L Z-10 R0 F500 | ; Juster til bearbeidingsdybde |
14 CALL LBL "CONTOUR" | ; Fullfør den nedre kanten av noten med hovedverktøyet |
* - ... | |
21 TOOL CALL 7.1 Z F2000 | ; Kalle opp indeksert verktøy |
22 L X+0 Y+0 Z+10 R0 FMAX | ; Forhåndsposisjoner verktøy |
23 L Z-5 R0 F500 | ; Juster til bearbeidingsdybde |
24 CALL LBL "CONTOUR" | ; Fullfør den øvre kanten av noten med det angitte verktøyet |
Eksempel FreeTurn-verktøy
For et FreeTurn-verktøy behøver du følgende verktøydata:

Det anbefales å gi informasjon om spissvinklene P-ANGLE samt om verktøylengden ZL i verktøyets navn, for eksempel FT1_35-35-35_100.
Symbol og parameter | Beskrivelse | Bruk |
---|---|---|
Verktøylengde 1 | Verktøylengden ZL tilsvarer total verktøylengde relatert til verktøyholder-referansepunktet. | |
Verktøylengde 2 | Verktøylengden XL tilsvarer differansen mellom midten av spindelen og eggens verktøyspiss. XL definerer du alltid negativt for FreeTurn-verktøy. | |
Verktøylengde 3 | Verktøylengden YL er alltid negativ for FreeTurn-verktøy. | |
Skjæreradius | Radiusen RS finner du i verktøykatalogen. | |
Type rotasjonsverktøy | Du velger mellom grovarbeidsverktøy (ROUGH) og slettingsverktøy (FINISH). | |
Verktøyorientering | Verktøyorienteringen TO er alltid 18 for FreeTurn-verktøy. ![]() | |
ORI | Orienteringsvinkel | Ved hjelp av orienteringsvinkelen ORI definerer du forskyvning av enkelteggene i forhold til hverandre. Når den første eggen oppviser verdien 0, definerer du for symmetriske verktøy den andre eggen med 120 og den tredje eggen med 240. |
Spissvinkel | Spissvinkelen P-ANGLE finner du i verktøykatalogen. | |
Skjærelengde | Skjærelengden RS finner du i verktøykatalogen. | |
Verktøyholderkinematikk | Ved hjelp av den valgfrie verktøyholderkinematikken kan styringen for eksempel overvåke verktøyet med hensyn til kollisjoner. Tilordne hver enkeltegg til den samme kinematikken. |