Grunnleggende om NC

Programmerbare akser

8H000_07

De programmerbare aksene til styringen samsvarer med aksedefinisjonen i DIN 66217 som standard.

De programmerbare aksene er betegnet som følger:

Sirkel

Parallellakse

Roteringsakse

X

U

A

Y

V

B

Z

W

C

 
Machine

Følg maskinhåndboken!

Antallet programmerbare akser, samt beskrivelsen og tilordningen deres, avhenger av maskinen.

Maskinprodusenten kan definere ytterligere akser, f.eks. PLC-akser.

Betegnelse på aksene på fresemaskiner

X-, Y- og Z-aksene på fresemaskinen blir også betegnet som hovedakse (1. akse), underakse (2. akse) og verktøyakse. Hovedaksen og underaksen utgjør arbeidsplanet.

Følgende forhold eksisterer mellom aksene:

Hovedakse

Hjelpeakse

Verktøyakse

Arbeidsplan

X

Y

Z

XY, også UV, XV, UY

Y

Z

X

YZ, også WU, ZU, WX

Z

X

Y

ZX, også VW, YW, VZ

 
Machine

Styringsfunksjonens fulle omfang er utelukkende tilgjengelig ved bruk av verktøyakse Z, f.eks. maldefinisjon PATTERN DEF.

Bruk av verktøyaksene X og Y kan brukes med begrensninger og er forberedt og konfigurert av maskinprodusenten.

Strekningsgiver og referansemerker

Grunnlag

8H000_10

Posisjonen til maskinaksene bestemmes med strekningsgivere. Lineære akser er utstyrt med lengdegivere som standard. Roterende bord eller roteringsakser får vinkelgivere.

Strekningsgivere registrerer posisjonene til maskinbordet eller verktøyet ved å generere et elektrisk signal når aksen beveger seg. Styringen bestemmer posisjonen til aksen i strømreferansesystemet fra det elektriske signalet.

Referansesystemer

  • Strekningsgiverne kan registrere posisjoner på forskjellige måter:
  • absolutt
  • inkrementell

Ved strømbrudd kan styringen ikke lenger bestemme posisjonen til aksene. Når strømforsyningen gjenopprettes, oppfører absolutte og inkrementelle strekningsgivere seg ulikt.

Absolutte strekningsgivere

Med absolutte strekningsgivere er hver posisjon tydelig merket på giveren. På den måten kan styringen umiddelbart fastslå forholdet mellom akseposisjonen og koordinatsystemet etter et strømbrudd.

Inkrementelle strekningsgivere

Inkrementelle strekningsgivere bestemmer avstanden til gjeldende posisjon fra et referansemerke for å bestemme posisjonen. Referansemerker identifiserer et maskinfast referansepunkt. For å kunne bestemme gjeldende posisjon etter et strømbrudd må et referansemerke tilkjøres.

Hvis strekningsgiverne inneholder avstandskodede referansemerker, må du flytte aksene med maksimalt 20 mm for lengdegivere. For vinkelgivere er denne avstanden maksimalt 20°.

Referansekjøring av akser

8H000_79

Maskinens referansepunkter

Tabellen nedenfor inneholder en oversikt over referansepunktene i maskinen eller på emnet.

Symbol

Verktøyakse

maschinennullpunkt

Maskinnullpunkt

Maskinnullpunktet er et fast punkt som maskinprodusenten definerer i maskinkonfigurasjonen.

Maskinnullpunktet er koordinatorigo i maskinkoordinatsystemet M-CS.

MaskinkoordinatsystemM-CS

Hvis du programmerer i en NC-blokk M91, refererer de definerte verdiene til maskinens nullpunkt.

Kjør i M-CS maskinkoordinatsystem med M91

M92-ZP

M92-nullpunkt M92-ZP (zero point)

M92-nullpunktet er et fast punkt som maskinprodusenten definerer i forhold til maskinens nullpunkt i maskinkonfigurasjonen.

M92-nullpunktet er origo i M92-koordinatsystemet. Hvis du programmerer i en NC-blokk M92, refererer de definerte verdiene til M92-nullpunktet.

Kjør i M92-koordinatsystemet med M92

Verktøyskiftepunkt

Verktøyskiftepunktet er et fast punkt som maskinprodusenten definerer i forhold til maskinens nullpunkt i verktøyskiftmakroen.

referenzpunkt

Referansepunkt

Referansepunktet er et fast punkt for initialisering av strekningsgivere.

Strekningsgiver og referansemerker

Hvis maskinen inneholder inkrementelle strekningsgivere, må aksene nærme seg referansepunktet etter startprosessen.

Referansekjøring av akser

preset

Nullpunkt for emne

Med emnereferansepunktet definerer du origo i emnekoordinatsystemet W-CS.

Emnekoordinatsystem W-CS

Emnets nullpunkt er definert i den aktive linjen i referansepunkttabellen. Du bestemmer emnets referansepunkt, f.eks. ved å bruke en 3D-touch-probe.

Referansepunktstyring

Hvis ingen transformasjoner er definert, refererer oppføringene i NC-programmet til emnets referansepunkt.

preset

Emnenullpunkt

Du definerer emnets nullpunkt med transformasjoner i NC-programmet, f.eks. med funksjonen TRANS DATUM eller en nullpunktstabell. Oppføringene i NC-programmet refererer til emnets nullpunkt. Hvis ingen transformasjoner er definert i NC-programmet, tilsvarer nullpunktet for emnet referansepunktet for emnet.

Når du dreier arbeidsplanet (alternativ 8), fungerer emnets nullpunkt som emnets roteringspunkt.